You are here

flag

Published: 22/05/2013 22:45

Available languages

european youth portal

Ungdomsmedvirkning – din mulighet til å delta og påvirke

This content is currently available in the following languages: .

Ungdomsmedvirkning i Norge har utviklet seg mye i løpet av de siste årene og det finnes flere tiltak for at ungdom skal få muligheten til å bli hørt. Her kan du finne ut av hvordan du kan være med på å påvirke der du er.

© shutterstock.com - Yuri Arcurs

© shutterstock.com - Yuri Arcurs

Ungdom mellom 13 og 18 år har ikke stemmerett, men Barnekonvensjonen, som er innlemmet i norsk lov, understreker i sin artikkel 12 at barn og unge har rett til å bli hørt i saker som angår dem.

 

Den Norske offentlige utredningen Ungdommens maktutredning fra 2011 redegjør for hvilke muligheter ungdommer har til å få innflytelse i Norge i dag. Siden har det også blitt gjort et vedtak om å lovfeste ungdomsråd på lokalnivå, og i 2014 kommer det en Stortingsproposisjon med retningslinjer for ungdomsrådene.  

 

Ungdom kan i dag delta i lokale, regionale og nasjonale beslutningsprosesser gjennom egen organer. Framtida.no skriver at det i 2012 var medvirkningsorganer i 9 av 10 norske kommuner, mens bare 11 av fylkene hadde etablert slike organer. Medvirkningsorganene støter på utfordringer i form av legitimitet, representasjon og demokratisk rekruttering. Hvem skal representere ungdommene og hvor og hvordan skal de rekrutteres?

 

Lokalt

Kommune-Norge er veldig variert, og kommunene har forskjellige måter å organisere sine medvirkningsorganer for unge. Det finnes ungdomsråd, ungdommens by- eller kommunestyre og andre rådgivende organer. Likt for alle er at de skal være partipolitisk uavhengige. I tillegg er det ganske stor variasjon i hva ungdommene faktisk jobber med på lokalt nivå. Noen deler ut penger til ulike lokale tiltak, mens andre kommer med sin innstilling i sakene kommunestyret jobber med. Andre igjen har begrenset forslagsrett, slik som Sentralt ungdomsråd i Oslo, som en gang i året kan fremme fem saker som må opp til ordinær behandling i bystyret. Antallet medlemmer, antall møter og arbeidsmetoder varierer mye både med størrelsen på kommunen, antall skoler og antall ungdommer.

 

Regionalt

Det fylkeskommunale nivået har også etablert medvirkningsorganer for ungdom, men også her finner man stor variasjon i oppbygging og gjennomføring av møter. Per i dag har litt over halvparten av fylkene medvirkningsorganer og medvirkningskonferanser for ungdom. Mange av disse er organisert slik at to ungdommer fra hver kommune kommer som delegater til konferansen, der ulike temaer blir debattert. På mange konferanser kombineres deltakelsen gjerne med opplæring i hva fylkeskommunens arbeid er. Hovedfokuset til medvirkningen er at ungdommene kommer sammen, diskuterer og kommer frem til en prioritering av hva som er det viktigste for ungdommene i fylket. Disse prioriteringene fungerer som innspill til politikerne på fylkesnivå, og i noen fylker fremmes også sakene som forslag som fylkeskommunen må behandle.

 

Nasjonalt

Siden 2010, da Barneombudet og BURO tok initiativ til å lage et pilotprosjekt for medvirkning for ungdom på nasjonalt nivå, har det foregått et forsøk på å etablere et organ på det øverste nivået i Norge. Ungdommens nasjonalforsamling som ble arrangert i 2010 inviterte deltakere fra alle fylkesmedvirkningsorgan, og de fylkene som manglet fylkesorgan fikk også sende representanter. Over to dager diskuterte de saker ungdommene var interessert i. Modellen som ble brukt var en som lignet på Ungdommens bystyremøte i Oslo, hvor den første dagen går ut på å fremme så mange saksforslag som mulig, dag to blir brukt til å stemme over og debattere de ulike forslagene, før man til slutt ender opp med fem saker.

 

Arrangementet ble overlatt til Stortinget etter piloten. I 2012 ble det første Ungdommens storting arrangert, hvor man blant annet diskuterte hvordan det nasjonale organet skulle se ut. I 2013 fant det første ordinære Ungdommens storting sted. Hvert fylkesorgan får muligheten til å sende en representant, mens resten av plassene fylles av engasjert ungdom som har sendt inn egne saksforslag. Arrangementet varer over to dager, og ungdommene får møte Statsrådene som har ansvar for de temaene de fremmer. Til slutt stemmes det over en resolusjon, og de sakene som får alminnelig flertall blant delegatene distribueres til Stortingskomiteene, men må ikke opp til ordinær behandling.

 

Internasjonalt

Også i Europa og ellers i verden har man etablert måter for ungdom å medvirke på. Ett av dem er gjennom opprettelsen av Ungdomsparlament. EUs strukturerte dialog på ungdomsfeltet er den viktigste kanalen for medvirkning. Ministrene med ansvar for ungdomsfeltet definerer et sett spørsmål som ungdom inviteres til å diskutere på ulike nivåer. Konklusjonene fra debattene som gjennomføres løftes til slutt opp til EUs ungdomskonferanse, som finner sted to ganger i året. European Youth Forum og nasjonale arbeidsgrupper for den strukturerte dialogen er med på å koordinere aktiviteter og innspill. Les mer om dette ved å klikke på Strukturert dialog-ikonet til høyre.

 

Norge er ikke formelt sett med på den strukturerte dialogen, siden vi ikke er medlem i EU. Vi er likevel invitert til ungdomskonferansene med representanter fra Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Norsk ungdom kan også påvirke gjennom deltakelse i Internasjonale ungdomspolitiske møter, der konklusjonene kan tas videre av EU-partnere i prosjektene.

 

Et annet tiltak for å legge til rette for politisk diskusjon og nettverksbygging mellom engasjerte ungdommer i Europa er The European Youth Parliament . Her kan også norske ungdommer delta!