Navigation path

Miljøregler - Norge

Oppdatert: 11/2012

Juridiske krav

Forurensningsloven gir bestemmelser omkring forurensning og avfall. Forurensningsloven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og redusere eksisterende forurensning. I tillegg er det et formål å redusere mengden av avfall samt fremme en bedre behandling av avfall.

Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse.

Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten, blant annet innsatsfaktorer og produkter, som medfører en risiko for miljøpåvirkning av et visst omfang. Dette gjelder alle virksomheter som er etablert i Norge, både norske og utenlandske. Dersom virksomheten produserer, importerer, bearbeider, omsetter eller bruker produkter, har virksomheten et særlig ansvar for å ha tilgjengelig informasjon om disse produktene. Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra virksomheten.

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har utøvende ansvar når det gjelder:

  • pålegg og kontroll vedrørende tiltak mot industriforurensninger
  • kjemiske stoffer og produkter
  • overvåking av forurensningstilstanden i luft og vann.
  • Klima- og forurensningsdirektoratet

Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for en lang rekke virksomheter og tiltak. Ansvarsområdene omfatter blant annet helse- og miljøfarlige kjemikalier, avfall og gjenvinning, luftforurensning og støy samt forurensning av vann og grunn.

Det er ikke tillatt å forurense vannforsyningssystem og internt fordelingsnett. Vannverkseier har plikt til å sørge for at det planlegges og gjennomføres tilstrekkelig beskyttelse av vannkildene, for å hindre fare for forurensning av drikkevannet.

Bedrifter kan gå utover minimum lovmessige miljøkrav på eget initiativ.

Administrative prosedyrer

Rapportering

Klimakvoter

Myndighetene fastsetter den totale utslippsmengden av klimagasser som nærmere angitte virksomheter har lov til å slippe ut i en viss periode i et kvotesystem. Kvotene tildeles så gratis til virksomhetene og/eller de auksjoneres ut til høystbydende.

Også andre klimagasser enn CO2 kan inkluderes i et kvotesystem. Siden alle klimagasser har forskjellig oppvarmingseffekt brukes klimagassenes GWP-verdi som en felles "valuta".

Virksomheter omfattet av kvotesystemet må hvert år levere inn en rapport med dokumentasjon for utslipp det foregående året og kvoter tilsvarende utslippene. Ved høyere utslipp må kvoter kjøpes i markedet. Ved reduksjon av utslipp kan overskuddskvoter selges i markedet.

Norge er tilsluttet EUs kvotehandelssystem. Kvoter utdelt av nasjonale myndigheter innenfor EU er også gyldige i Norge (forkortet EUA-kvoter).

Klima- og forurensningsdirektoratet forvalter kvoter i Norge.

Behandling av avfall

Virksomheter som har næringsavfall, eller transporterer næringsavfall, har plikt til å levere avfallet til et lovlig behandlingsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenvinning eller annen bruk.

Farlig avfall skal leveres til innsamler eller mottaksanlegg som har tillatelse til å håndtere farlig avfall. Virksomheten har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke.

Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av mindre mengder farlig avfall fra virksomheter. Avfallet skal leveres minst én gang i året, men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg.

Mange helse- og miljøfarlige stoffer og produkter er regulert i produktkontrollforskriften. Enkelte farlige stoffer og produkter er forbudt å produsere, importere, omsette og bruke. Et forbud kan gjelde generelt, for visse produktgrupper eller for enkelte bruksområder.

Kjemikalier

Enhver framstiller eller importør av et kjemisk stoff som framstilles eller importeres i mengder over 1 tonn/år, enten som stoff som sådan eller i kjemiske stoffblandinger, skal registrere stoffet til EUs kjemikaliebyrå (ECHA). Hvis framstilleren eller importøren unnlater å registrere et stoff etter reglene skal det ikke framstilles, importeres eller markedsføres i EU/EØS.

Produsenter eller importører av faste produkter (varer) som inneholder kjemiske stoffer, har også plikt til å registrere stoffene i gitte tilfeller.

Kjemikalieregelverket REACH innebærer felles registrering og regulering av nye og eksisterende kjemiske stoffer. REACH gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen og REACH-forordningen er gjennomført i REACH-forskriften. Klif er ansvarlig nasjonal myndighet i Norge.

Tillatelser

Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift.

Forurensningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til virksomheter som kan medføre forurensning. Utslipp som ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper, kan gjøres uten tillatelse. Det avgjørende er størrelse, karakter og omfang av eventuelle utslipp. Virksomhet plikter selv å vurdere om det er nødvendig å søke om tillatelse.

Ressurser

Du finner mer informasjon på følgende nettsteder:

Se også lovgivningen om dette emnet i:

Bo og forflytte seg i Europa

Trenger du fortsatt hjelp?

Trenger du fortsatt hjelp?

Enterprise Europe Network - kontaktpersoner

Enterprise Europe Network gir via sine lokale kontaktpunkter informasjon og råd til bedrifter.

  • Enterprise Europe Network English

Velg det kontaktpunktet som er nærmest deg, og de vil gi deg hjelp og råd tilpasset dine behov: