Navigation path

Left navigation

Additional tools

IP/11/488

Brüssel, 19. april 2011

Utdanningsrapport fra EU: God fremgang, men det trengs mer innsats for å nå målsetningene

Brüssel, 19. april – EU-landene har forbedret utdanningssystemene sine på viktige områder i løpet av det siste tiåret, men av EU-Kommisjonens nye arbeidsrapport fremgår det i dag at de kun har oppnådd ett av fem av referansemålene som var satt for 2010. EU har lykkes med målet om å øke antall personer med fullført høyere utdanning innen matematikk, naturvitenskap og teknologi, med 37 % økning siden 2000 – langt over målet på 15 %. Betydelig, men utilstrekkelig fremgang ble gjort med hensyn til å redusere antallet som faller fra skolen, øke antallet elever som fullfører videregående opplæring, forbedre lese- og skriveferdigheter og øke andelen voksne i utdanning eller opplæring. Se vedlegget nedenfor for detaljerte tall for hvert land. Vekst- og sysselsettingsstrategien Europa 2020 opprettholder målet om å redusere andelen som faller fra skolen til under 10 % samt å øke andelen som tar høyere utdanning til minst 40 %.

Androulla Vassiliou, kommisær for utdanning, kultur, språklig mangfold og ungdom, sa: "Den gode nyheten er at utdanningsnivåene i Europa har steget betydelig. Flere unge fullfører videregående opplæring og høyere utdanning sammenlignet med for 10 år siden. Men tidlig frafall i skolen er fortsatt et problem som rammer en av syv unge i EU, og en av fem elever har fortsatt dårlige leseferdigheter når de er 15 år. Derfor er utdanning og opplæring blant hovedmålene for Europa 2020. Vi er avhengige av videre arbeid fra medlemsstatene for å nå våre felles europeiske mål."

Kommisæren oppfordrer medlemsstatene på det sterkeste til ikke å kutte i utdanningsbudsjettene til tross for begrensningene de står overfor som følge av den økonomiske krisen. "Å bruke penger på utdanning er en god investering for sysselsetting og økonomisk vekst, og på lang sikt betaler det for seg selv. Men med dagens budsjettrestriksjoner må vi også sørge for at ressursene brukes så effektivt som mulig," la hun til.

Fem referansemål for utdanning for 2020

I 2009 ble EUs utdanningsministere enige om fem referansemål for utdanning og opplæring som skal nås innen 2020:

  • andelen som faller fra utdanning og opplæring skal være mindre enn 10 % (dette vil innebære 1,7 millioner færre som faller fra, basert på dagens andel på 14,4 %);

  • andelen personer mellom 30-34 år med fullført høyere utdanning skal være minst 40 % (dette vil innebære 2,6 millioner flere med høyere utdanning, basert på dagens andel på 32,3 %);

  • minst 95 % barn mellom 4 år og skolepliktig alder skal delta i småbarnsopplæring (med dagens 92,3 % vil oppnåelse av dette målet bety over 250 000 flere småbarn under opplæring);

  • andelen 15-åringer med utilstrekkelige ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag skal være mindre enn 15 % (fra rundt 20 % for alle tre i dag. Oppnåelse av dette målet vil innebære 250 000 færre med svake ferdigheter);

  • et gjennomsnitt på minst 15 % av voksne (alder 25-64) skal være i videreutdanning (dagens andel er 9,3 %. Oppnåelse av dette målet vil innebære 15 millioner flere voksne under utdanning og opplæring).

Årlig rapport om fremdrift mot referansemålene

I sin årlige rapport om indikatorer og referansemål, analyserer Kommisjonen medlemsstatenes resultater mot disse målene, i tillegg til å gå gjennom hvor godt landene har prestert i forhold til tidligere satte referansemål for 2010.

Hovedresultater

  • Referansemål for 2020: Selv om det er for tidlig å gjøre nøyaktige anslag, antyder historiske tendenser at de fleste referansemålene for 2020 skal være oppnåelige hvis medlemsstatene fortsetter å prioritere dem og investere fornuftig i utdanning og opplæring. Dette gjelder særlig for de to hovedmålene for utdanning om tidlig skolefrafall og personer med høyere utdanning.

  • Referansemål for 2010: EU-landene har gjort fremskritt, men kun oppnådd målene for antall med fullført høyere utdanning i matematikk, naturvitenskap og teknologi. (Fullstendige data for 2010 vil bli tilgjengelige tidlig på nyåret).

  • Deltakelse og fullføring: Siden 2000 har den samlede deltakelsen i utdanningsprogrammer samt kvalifikasjonsnivåene for voksne økt. Andelen barn i småbarnsopplæring har også økt.

  • Det er fortsatt betydelige kjønnsforskjeller, både i resultater og fagvalg. Jenter gjør det for eksempel bedre enn gutter i lesing, og det er flest gutter som har tidlig skolefrafall. Det er flere menn enn kvinner som fullfører høyere utdanning innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Rapporten, som dekker alle EUs medlemsstater pluss Kroatia, Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia, Island, Tyrkia, Norge og Liechtenstein, inneholder oversikter og detaljert statistikk som viser hvilke land som har resultater over eller under gjennomsnittet i EU, og hvilke som tar igjen eller sakter akterut sammenlignet med andre.

Stegene videre

I ukene som kommer vil medlemsstatene levere sine nasjonale reformprogrammer til Kommisjonen, med fastsatte nasjonale mål for tidlig skolefrafall og fullføring av høyere utdanning, og beskrivelse av hvordan de ønsker å oppnå målene sine. Kommisjonen snart presentere forslag til nye referansemål for ettertraktethet på arbeidsmarkedet og læringsmobilitet.

Finn ut mer:

Lenke til MEMO/11/253

Fullstendig kommisjonsrapport "Progress towards the Lisbon objectives in education and training - Indicators and benchmarks, 2010/11"

Hefte: Education benchmarks for Europe [med landspesifikke data]

EU-Kommisjonen: European strategy and co-operation in education and training:

VEDLEGG

Utvikling mot referansemålene for utdanning for 2010, utvikling 2000-2009

Utvikling mot referansemålene for utdanning for 2020, utvikling 2000-2009

1. Deltakelse i småbarnsopplæring

Referansemål 2020: Innen 2020 skal minst 95% av barn mellom 4 år og skolepliktig alder delta i småbarnsopplæring.

Tendenser: Småbarnsopplæringen har økt med mer enn 6 prosentpoeng siden 2000. Frankrike. Belgia. Nederland, Italia og Spania har de høyeste deltakelsesandelene.

Beste resultater i EU: Belgia, Frankrike, Nederland

2000

2007

2008

EU 27

85.6

90.7

92.3

Belgium

99.1

99.7

99.5

Bulgaria

73.4

79.8

78.4

Czech Rep.

90.0

92.6

90.9

Denmark

95.7

92.7

91.8

Germany

82.6

94.5

95.6

Estonia

87.0

93.6

95.1

Ireland

74.6

71.7

72.0

Greece

69.3

68.2

:

Spain

100

98.1

99.0

France

100

100

100

Italy

100

99.3

98.8

Cyprus

64.7

84.7

88.5

Latvia

65.4

88.2

88.9

Lithuania

60.6

76.6

77.8

Luxembourg

94.7

93.9

94.3

Hungary

93.9

95.1

94.6

Malta

100

98.8

97.8

Netherlands

99.5

98.9

99.5

Austria

84.6

88.8

90.3

Poland

58.3

66.8

67.5

Portugal

78.9

86.7

87.0

Romania

67.6

81.8

82.8

Slovenia

85.2

89.2

90.4

Slovakia

76.1

79.4

79.1

Finland

55.2

69.8

70.9

Sweden

83.6

94.0

94.6

UK

100

90.7

97.3

Croatia

:

65.2

68.0

Iceland

91.8

95.4

96.2

MK*

17.4

26.1

28.5

Turkey

11.6

26.7

34.4

Liechtenstein

69.3

84.5

83.2

Norway

79.7

94.3

95.6

Kilde: Eurostat (LFS) Beste resultater dårligste resultater. b = tidsseriebrudd. p = provisorisk. (01) = 2001. (02) = 2002.

*MK = Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia.

2. Svake ferdigheter

Referansemål 2010/2020: Innen 2010 skal andelen med svake ferdigheter i lesing reduseres med 20 % (til 17 %). Innen 2020 skal andelen med svake ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag være mindre enn 15 %.

Tendenser: I EU (sammenlignbare data tilgjengelig for 18 land) forbedret ferdighetene seg fra 21,3 % med svake ferdigheter i lesing til 20,0 % (jenter: 13.3%, gutter: 26.6%) i 2009.

Beste resultater i EU: Finland, Nederland og Estland

2000

2006

2009

EU (18)

21.3

24.1

20.0

Belgium

19.0

19.4

17.7

Bulgaria

40.3

51.1

41.0

Czech Rep.

17.5

24.8

23.1

Denmark

17.9

16.0

15.2

Germany

22.6

20.0

18.5

Estonia

:

13.6

13.3

Ireland

11.0

12.1

17.2

Greece

24.4

27.7

21.3

Spain

16.3

25.7

19.6

France

15.2

21.7

19.8

Italy

18.9

26.4

21.0

Cyprus

:

:

:

Latvia

30.1

21.2

17.6

Lithuania

:

25.7

24.3

Luxembourg

(35.1)

22.9

26.0

Hungary

22.7

20.6

17.6

Malta

:

:

:

Netherlands

(9.5)

15.1

14.3

Austria

19.3

21.5

27.5

Poland

23.2

16.2

15.0

Portugal

26.3

24.9

17.6

Romania

41.3

53.5

40.4

Slovenia

:

16.5

21.2

Slovakia

:

27.8

22.3

Finland

7.0

4.8

8.1

Sweden

12.6

15.3

17.4

UK

(12.8)

19.0

18.4

Croatia

:

21.5

22.5

Iceland

14.5

20.5

16.8

Turkey

:

32.2

24.5

Liechtenstein

22.1

14.3

15.6

Norway

17.5

22.4

14.9

Kilde: OECD (PISA) Beste resultater dårligste resultater ( ) = ikke sammenlignbare.

Kypros og Malta har enda ikke deltatt i undersøkelsen. EU-resultat: for 18 land med sammenlignbare data.

*MK = Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia

3. Tidlig skolefrafall

Referansemål 2010/2020 (også hovedmål i EU 2020): Innen 2010/2020 skal andelen med tidlig skolefrafall være under 10 %.

Tendenser: I EU27 sank andelen med tidlig skolefrafall (for befolkning18-24 år) fra 17,6 % i 2000 til 14,4 % i 2009 (kvinner: 12.5%. menn: 16.3%).

Beste resultater i EU: Polen, Tsjekkia og Slovakia

2000

2008

2009

EU 27

17.6

14.9

14.4

Belgium

13.8

12.0

11.1

Bulgaria

20.5 (01)

14.8

14.7

Czech Rep.

5.7 (02)

5.6

5.4

Denmark

11.7

11.5

10.6

Germany

14.6

11.8

11.1

Estonia

15.1

14.0

13.9

Ireland

14.6 (02)

11.3

11.3

Greece

18.2

14.8

14.5

Spain

29.1

31.9

31.2

France

13.3

11.9

12.3

Italy

25.1

19.7

19.2

Cyprus

18.5

13.7

11.7

Latvia

16.9(02)

15.5

13.9

Lithuania

16.5

7.4

8.7

Luxembourg

16.8

13.4

7.7

Hungary

13.9

11.7

11.2

Malta

54.2

39

36.8

Netherlands

15.4

11.4

10.9

Austria

10.2

10.1

8.7

Poland

7.4 (01)

5.0

5.3

Portugal

43.6

35.4

31.2

Romania

22.9

15.9

16.6

Slovenia

6.4 (01)

5.1u

5.3u

Slovakia

6.7 (02)

6.0

4.9

Finland

9.0

9.8

9.9

Sweden

7.3

12.2

10.7

UK

18.2

17.0

15.7

Croatia

8.0 (02)

3.7 u

3.9 u

Iceland

29.8

24.4

21.4

MK*

n/a

19.6

16.2

Turkey

59.3

45.5

44.3

Norway

12.9

17.0

17.6

Kilde: Eurostat (LFS) Beste resultater dårligste resultater. b = tidsseriebrudd. p = provisorisk. u=usikre, (01) = 2001. (02)= 2002.

*MK = Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia

4. Utdanningsnivå for unge

Referansemål 2010: Innen 2010 skal minst 85 % av 22-åringene i EU ha fullført videregående opplæring.

Tendenser: Siden 2000 har fullførelse av videregående opplæring i EU økt noe, fra 76,6 % for personer mellom 20-24 år til 78,6 % i 2009 (kvinner 81.4%, menn 75.9%).

Beste resultater i EU: Slovakia, Tsjekkia og Polen

2000

2008

2009

EU 27

76.6

78.4

78.6

Belgium

81.7

82.2

83.3

Bulgaria

75.2

83.7

83.7

Czech Rep.

91.2

91.6

91.9

Denmark

72.0

71.0

70.1

Germany

74.7

74.1

73.7

Estonia

79.0

82.2

82.3

Ireland

82.6

87.7

87.0

Greece

79.2

82.1

82.2

Spain

66.0

60.0

59.9

France

81.6

83.4

83.6

Italy

69.4

76.5

76.3

Cyprus

79.0

85.1

87.4

Latvia

76.5

80.0

80.5

Lithuania

78.9

89.1

86.9

Luxembourg

77.5

72.8

76.8

Hungary

83.5

83.6

84.0

Malta

40.9

53.0

52.1

Netherlands

71.9

76.2

76.6

Austria

85.1

84.5

86.0

Poland

88.8

91.3

91.3

Portugal

43.2

54.3

55.5

Romania

76.1

78.3

78.3

Slovenia

88.0

90.2

89.4

Slovakia

94.8

92.3

93.3

Finland

87.7

86.2

85.1

Sweden

85.2

85.6

86.4

UK

76.7

78.2

79.3

Croatia

90.6 (02)

95.4

95.1

Iceland

46.1

53.6

53.6

MK*

n/a

79.7

81.9

Turkey

n/a

48.9

50.0

Norway

95.0

70.1b

69.7

Kilde: Eurostat (LFS) Beste resultater dårligste resultater. b = tidsseriebrudd. p = provisorisk. (01) = 2001. (02)= 2002

*MK = Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia

5. Fullført høyere utdanning i matematikk, naturvitenskap og teknologi

Referansemål 2010: Innen 2010 skal det totale antall personer som fullfører høyere utdanning innen matematikk, naturvitenskap og teknologi øke med minst 15 %, og kjønnsforskjellene skal bli mindre.

Tendenser: Antall personer som fullførte høyere utdanning innen matematikk, naturvitenskap og teknologi økte med 37,2 % siden 2000, og kvinneandelen fra 30,7 % til 32,6 % i 2008.

Beste resultater i EU: Økning siden 2000: Portugal, Slovakia og Tsjekkia

growth 2000 - 2008

Share of females

2000

2008

EU 27

37.2

30.7

32.6

Belgium

20.9

25.0

25.9

Bulgaria

21.8

45.6

37.0

Czech Rep.

141.3

27.0

30.1

Denmark

14.3

28.5

36.4

Germany

53.5

21.6

31.1

Estonia

57.1

35.7

42.1

Ireland

1.0

37.9

30.4

Greece

26.5*

:

41.9

Spain

14.8

31.5

30.2

France

5.4

30.8

28.2

Italy

62.9

36.6

38.4

Cyprus

58.3

31.0

37.4

Latvia

11.5*

31.4

32.2

Lithuania

36.4

35.9

33.5

Luxembourg

:

:

48.2

Hungary

18.9

22.6

25.7

Malta

33.9*

26.3

28.4

Netherlands

39.3

17.6

18.9

Austria

66.4

19.9

24.2

Poland

100.0

35.9

40.3

Portugal

193.2

41.9

34.1

Romania

89.1*

35.1

43.1

Slovenia

16.0

22.8

26.5

Slovakia

185.8

30.1

36.8

Finland

59.5

27.3

33.1

Sweden

13.3

32.1

33.4

UK

17.8

32.1

31.2

Croatia

81.7*

:

33.2

Iceland

39.9

37.9

n/a

MK*

68.0

41.6

42.8

Turkey

70.8

31.1

30.6

Liechtenstein

41.1*

:

25.8

Norway

11.0

26.8

29.6

Kilde: Eurostat (UOE). *= Kumulativ økning utledet fra tilgjengelige år.

*MK = Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia

6. Fullført høyere utdanning

Referansemål 2020 (også hovedmål i EU 2020): Innen 2020 skal andelen mellom 30-34 år med høyere utdanning være minst 40 %.

Tendenser: Personer mellom 30-34 år med høyere utdanning økte fra 22,4 % i 2000 til 32,3 % (kvinner: 35.7%, menn 28.9%) i 2009 og dermed med nesten 10 prosentpoeng.

Beste resultater i EU: Irland, Danmark og Luxembourg

2000

2008

2009

EU 27

22.4

31.1

32.3

Belgium

35.2

42.9

42.0

Bulgaria

19.5

27.1

27.9

Czech Rep.

13.7

15.4

17.5

Denmark

32.1

46.3

48.1

Germany

25.7

27.7

29.4

Estonia

30.8

34.1

35.9

Ireland

27.5

46.1

49.0

Greece

25.4

25.6

26.5

Spain

29.2

39.8

39.4

France

27.4

41.3

43.3

Italy

11.6

19.2

19.0

Cyprus

31.1

47.1

44.7

Latvia

18.6

27.0

30.1

Lithuania

42.6

39.9

40.6

Luxembourg

21.2

39.8

46.6p p p

Hungary

14.8

22.4

23.9

Malta

7.4

21.0p

21.1p

Netherlands

26.5

40.2

40.5

Austria

:

22.2

23.5

Poland

12.5

29.7

32.8

Portugal

11.3

21.6

21.1

Romania

8.9

16.0

16.8

Slovenia

18.5

30.9

31.6

Slovakia

10.6

15.8

17.6

Finland

40.3

45.7

45.9

Sweden

31.8

42.0p

43.9p

UK

29.0

39.7

41.5

Croatia

16.2(02)

18.5u

20.5u

Iceland

32.6

38.3

41.8

MK*

:

12.4

14.3

Turkey

:

13.0

14.7

Norway

37.3

46.2

47.0

Kilde: Eurostat (UOE), (02) = 2002.

*MK = Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia, u=usikre data

7. Deltakelse i videreutdanning

Referansemål 2010/2020: Gjennomsnittet i EU for personer under videreutdanning blant befolkningen i arbeidsfør alder skal være minst 12,5 % i 2010 og 15 % i 2020.

Tendenser: På EU-nivå økte deltakelsen fra 7,1 % i 2000 til 9,3 % i 2009 (befolkning 25-64; menn 8,5 %, kvinner: 10,2 %). Imidlertid skyldtes en betydelig del av denne økningen tidsseriebrudd rundt 2003. Deltakelsen sank noe etter 2005.

Beste resultater i EU: Danmark, Sverige og Finland

2005

2008

2009

EU 25

9.8

9.5

9.3

Belgium

8.3

6.8

6.8

Bulgaria

1.3

1.4

1.4

Czech Rep.

5.6

7.8 p

6.8

Denmark

27.4

30.2

31.6

Germany

7.7

7.9

7.8

Estonia

5.9

9.8 p

10.5

Ireland

7.4

7.1

6.3

Greece

1.9

2.9

3.3

Spain

10.5

10.4

10.4

France

7.1

7.3

6.0

Italy

5.8

6.3

6.0

Cyprus

5.9

8.5

7.8

Latvia

7.9

6.8

5.3

Lithuania

6.0

4.9

4.5

Luxembourg

8.5

8.5

13.4 p

Hungary

3.9

3.1

2.7

Malta

5.3

6.2

5.8 p

Netherlands

15.9

17.0

17.0

Austria

12.9

13.2

13.8

Poland

4.9

4.7

4.7

Portugal

4.1

5.3 p

6.5

Romania

1.6

1.5

1.5

Slovenia

15.3

13.9

14.6

Slovakia

4.6

3.3

2.8

Finland

22.5

23.1

22.1

Sweden

17.4 p

22.2 b

22.2 p

UK

27.6

19.9 b

20.1

Croatia

2.1

2.2

2.3

Iceland

25.7

25.1

25.1

MK*

:

2.5

3.3

Turkey

1.9

1.8

2.3

Norway

17.8

19.3

18.1

Kilde: Eurostat (LFS) Beste resultater dårligste resultater. b = tidsseriebrudd. p = provisorisk.
*MK = Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia


Side Bar

My account

Manage your searches and email notifications


Help us improve our website